EU skjerper reglene for forbrukerkreditt

EU har vedtatt et nytt direktiv om forbrukerkredittavtaler, (EU) 2023/2225. Reglene skal gi bedre beskyttelse for forbrukere som tar opp kreditt eller lån. Medlemslandene i EU skal innføre direktivet innen 20. november 2026.

Strengere krav til markedsføring

Markedsføring av kreditt skal være rettferdig, tydelig og ikke villedende. Reklame som kan gi feil inntrykk av hvor lett det er å få kreditt, eller som lover at kreditt vil forbedre din økonomiske situasjon, blir forbudt. All annonsering må ha et tydelig varsel: «Advarsel! Å ta opp lån koster penger.»

I tillegg blir det forbud mot reklame som:

• hevder at tidligere betalingsanmerkninger ikke betyr noe,
• gir inntrykk av at kreditt øker økonomisk frihet,
• fremhever hvor raskt eller enkelt du kan få lån.

På nett og mobil må viktige tall som rente, totalbeløp og løpetid vises tydelig. Kredittilbydere får ikke gjemme informasjon bak små lenker eller rullevinduer.

Nye regler for kredittvurdering

Kredittinstitusjoner må sikre at låntakeren faktisk har evne til å betale tilbake. Det er ikke lov å bruke data fra sosiale medier, helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon i kredittvurderingen. Dersom banken bruker automatisert behandling (AI), har kunden rett til:

• menneskelig vurdering av søknaden,
• forklaring på hvordan vurderingen er gjort,
• rett til å be om ny vurdering hvis søknaden avslås.

Alle banker må dokumentere hvordan de foretar kredittsjekker og oppbevare opplysninger som viser at vurderingen er gjort på en rettferdig måte.

Tak på kostnader og renter

Direktivet krever at medlemslandene setter grenser for hvor høye renter og kostnader en utlåner kan kreve. Målsettingen er å hindre urimelig dyre smålån og rask kreditt, som ofte rammer forbrukere med svak økonomi. EU forventer at medlemslandene innfører nasjonale rentetak og begrenser gebyrer som påløper ved forsinket betaling.

Gjelder også digitale tjenester og «kjøp nå, betal senere»

De nye reglene omfatter også digitale kredittløsninger som «Buy Now, Pay Later». Aktører som Klarna og lignende betalingsutsettelser må følge strengere krav til informasjon, kredittsjekk og forbrukerbeskyttelse. Det betyr at kunder får samme rettigheter som ved vanlige lån og kredittkort.

For store netthandelsplattformer med mange kunder innføres særskilte begrensninger. De kan ikke tilby omfattende betalingsutsettelser uten å være underlagt samme regler som banker.

Hva betyr angreretten i praksis?

Angreretten betyr at du kan trekke deg fra en kredittavtale innen 14 dager uten å oppgi noen grunn. Du trenger bare å gi beskjed skriftlig til kredittgiveren – for eksempel via e-post eller brev – innen fristen.

Hvis du allerede har brukt deler av lånet, må du betale tilbake hovedbeløpet og renter for de dagene du faktisk har hatt pengene. Banken kan ikke kreve gebyrer eller straff for at du angrer. Dette gir forbrukeren en trygghetsperiode til å vurdere om lånet faktisk var nødvendig, og beskytter mot forhastede avgjørelser, særlig ved digitale kredittkjøp.

Angreretten gjelder både forbrukslån, kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-avtaler. Den gjelder også for avtaler inngått over telefon eller internett.

Hva betyr dette for Norge?

Selv om Norge ikke er EU-medlem, må direktivet innføres gjennom EØS-avtalen. Norske banker og finansforetak vil derfor få nye krav til markedsføring, informasjon og kredittvurdering. Forbrukere kan vente mer åpne og rettferdige vilkår ved søknad om kredittkort og forbrukslån.

Finanstilsynet og Forbrukertilsynet vil trolig få en viktig rolle i å følge opp de nye reglene i Norge.

Vanlige spørsmål

Referanser:

• Direktiv (EU) 2023/2225 om forbrukerkredittavtaler
• Europakommisjonen
• Den europeiske unions tidende (30.10.2023)