Rekordhøyt nivå for forbrukskreditt i Norge

Nordmenn hadde 172,7 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars 2025. Tallet kommer fra Finanstilsynet, som henter det fra Gjeldsregisteret. Det er en vekst på 6,8 prosent på tolv måneder.

Til sammenligning steg prisene 2,6 prosent i samme periode. Gjelden vokser altså mer enn dobbelt så raskt som prisene. Det er den forskjellen som er den egentlige nyheten.

Samtidig øker antallet inkassosaker. Ved utgangen av 2024 var det 678 300 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Her går vi gjennom hva tallene faktisk måler.

Forbruksgjelden – kort fortalt

Forbruksgjeld er lån og kreditt uten sikkerhet. Kredittkort, forbrukslån og andre rammekreditter hører hjemme her. Boliglån og billån med pant gjør det ikke.

Samlet benyttet kreditt var 172,7 milliarder kroner i mars 2025. Det er ikke hvor mye du kan låne. Det er hvor mye som faktisk er brukt.

Veksten fordeler seg ujevnt. Forbrukslån økte 4,8 prosent, og rammekreditter økte 4,9 prosent. Den ikke-rentebærende gjelden økte derimot 13,6 prosent.

Hva tallet faktisk måler

Dette er viktigere enn det høres ut som. Ulike kilder bruker ordet «forbrukskreditt» om helt ulike ting.

Finanstilsynet bruker tall fra Gjeldsregisteret. Der rapporterte 156 foretak per 31. mars 2025. Registeret dekker usikret gjeld, ikke all gjeld husholdningene har.

Du vil se tall på rundt tusen milliarder i andre sammenhenger. Slike tall måler noe annet og bredere. De tar med gjeld som ikke er forbruksgjeld i denne betydningen.

Finanstilsynets tre kategorier

Rapporten deler forbruksgjelden i tre. Definisjonene står i rapporten selv.

Rammekreditter består av kredittkort og andre usikrede rammelån. Dette er kreditt du kan trekke på igjen etter hvert som du betaler ned.

Forbrukslån er gjeld klassifisert som nedbetalingslån i Gjeldsregisteret, der rentesatsen er over 8 prosent. Grensen på 8 prosent er satt i registeret.

Annen usikret gjeld rommer to ting. Det er nedbetalingslån med rente under 8 prosent. Og det er faktureringskort uten kredittgrense, der hele saldoen forfaller samlet.

Billån med salgspant eldre enn fem år regnes som usikret. Gjeldsregisteret opplyser at rentenivået på billån varierer mye. Slike lån kan derfor havne i flere kategorier.

Slik virker Gjeldsregisteret

Tallene finnes fordi Norge har et gjeldsregister. Det ble opprettet for å gi bankene et samlet bilde av usikret gjeld.

Per 31. mars 2025 rapporterte 156 foretak inn til gjeldsregistrene. Det er banker, kredittkortselskaper og andre som gir usikret kreditt.

Du har selv tilgang med BankID. Der ser du det samme som en långiver ser når du søker. Det finnes ingen usikret kreditt du kan holde skjult.

Registeret har også en grense. Det dekker usikret gjeld, ikke boliglån. Samlet gjeld i registeret er derfor høyere enn i Finanstilsynets egen utvalgsundersøkelse.

Hva 6,8 prosent betyr i kroner

Prosenter er lette å lese forbi. La oss gjøre om veksten til kroner.

Gjelden var 172,7 milliarder kroner i mars 2025. En vekst på 6,8 prosent betyr at den lå rundt 162 milliarder året før. Forskjellen er i overkant av ti milliarder kroner.

Ti milliarder kroner på tolv måneder er mye ny kreditt. Det er pengene som skal betales tilbake med rente senere.

Samtidig steg prisene bare 2,6 prosent. Hadde gjelden fulgt prisveksten, ville den vokst rundt fire milliarder. Resten er reell vekst.

Rentebærende og ikke-rentebærende gjeld

Skillet mellom disse to er nyttig for deg. 80,4 prosent av gjelden var rentebærende ved utgangen av mars 2025.

De resterende 19,6 prosent koster ingenting akkurat nå. Det er i hovedsak kredittkortgjeld som ennå ikke har forfalt. Betaler du hele fakturaen i tide, blir den aldri rentebærende.

Nettopp denne delen vokste raskest. Den økte 13,6 prosent gjennom de siste tolv månedene. Det er ikke nødvendigvis et faresignal. Det kan like gjerne bety at flere bruker kredittkort som betalingsmiddel.

Hvor gjelden faktisk ligger

Et funn i rapporten fortjener oppmerksomhet. Nesten en fjerdedel av den rentebærende forbruksgjelden ligger ikke i en bank.

Den ligger i foretak som kjøper porteføljer av misligholdte lån fra banker. Andelen økte mye fram til 2023. Siden har den vært stabil.

Det betyr at mye av gjelden allerede har gått i mislighold én gang. Den er solgt videre og kreves inn av noen andre enn den som ga lånet.

Inkassosakene øker

Ved utgangen av 2024 var det 678 300 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Det er en økning på 25 300 saker fra året før. I prosent er det 3,9 prosent.

Misligholdt hovedstol på disse sakene var 34,9 milliarder kroner. Det tallet lå på nivå med året før.

Men den samlede byrden er større enn hovedstolen. Misligholdt forbruksgjeld til inkasso var til sammen 60,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde påløpte renter 25,3 milliarder.

Rentene er nesten like store som gjelden

Se på de to tallene igjen. Hovedstolen er 34,9 milliarder, og rentene er 25,3 milliarder.

Rentene utgjør altså over 40 prosent av det som kreves inn. For hver hundrelapp noen opprinnelig lånte, kreves det nå inn rundt 170 kroner.

Dette er det sterkeste argumentet for å gjøre noe tidlig. Gjeld som får ligge, vokser av seg selv. Du betaler til slutt mest for tiden som gikk.

Gamle krav dominerer

Rapporten ser også på alderen på kravene. Mesteparten av den misligholdte forbruksgjelden til inndrivelse er mellom fem og ti år gammel.

Den andelen har økt mest over tid. Det tegner et bilde av krav som blir liggende.

Et krav som er sju år gammelt, er ikke et akutt problem. Det er et gammelt problem. Rentene har rukket å bygge seg opp i mellomtiden.

Hvem havner i inkasso

Aldersfordelingen er ikke jevn. De tre yngste aldersgruppene skiller seg ut. Det gjelder 18–29 år, 30–39 år og 40–49 år.

Disse gruppene har en større andel av inkassosakene enn av forbruksgjelden.

For aldersgruppene 50–59 år og over 60 år er det motsatt. De har en lavere andel av inkassosakene enn av gjelden.

Yngre låntakere er altså overrepresentert i inkasso. De skylder mindre, men misligholder oftere.

Små krav, mange saker

Kravene er sortert etter hvor stor hovedstolen er. 43,3 prosent lå mellom 10 001 og 50 000 kroner. Det er den største enkeltkategorien.

Dette er ikke store lån. Det er beløp mange ville klart å gjøre opp med litt tid og en plan.

Renteintervallene forteller en historie

Finanstilsynet fordeler inkassosakene etter rentesats. Mønsteret er verdt å stoppe ved.

I intervallet 10–14,9 prosent er gjennomsnittlig hovedstol 67 400 kroner. I intervallet over 25 prosent er den 17 600 kroner. Det er nesten fire ganger forskjell.

Store lån til moderat rente havner altså også i inkasso. Men de små lånene til høy rente er langt flere.

For deg betyr det én ting. Renten avgjør hvor fort et problem vokser seg stort. Et lån på 20 000 kroner til 25 prosent er farligere enn beløpet tilsier.

Hva dette betyr for deg som vurderer lån

Tallene sier noe om markedet du går inn i. Tre ting er verdt å ta med seg.

Långivere ser den samme statistikken som du nå har lest. Når mislighold øker, blir kredittvurderingen strengere. Det kan bety avslag eller høyere rente enn du ventet.

Gjeldsregisteret gjør gjelden din synlig. En ny långiver ser hva du allerede skylder. Det er ikke mulig å søke seg rundt dette.

Og renten betyr mer enn beløpet. Statistikken viser at det er de dyre småkredittene som ryker først.

Hva du bør gjøre nå

Det siste punktet er hele poenget. Har du flere dyre småkreditter, kan refinansiering senke den samlede renten.

Se på forbrukslån og kredittkort som to ulike verktøy. Et kredittkort du gjør opp hver måned, koster deg ingenting.

Hvorfor kredittkortgjeld er annerledes

Kredittkort behandles ofte som ett problem. Tallene viser at det er to.

Den ene delen er saldo du gjør opp ved forfall. Den er ikke rentebærende og koster deg ingenting. Den utgjør hoveddelen av de 19,6 prosentene.

Den andre delen er saldo du lar stå. Da slår renten inn, ofte over 20 prosent. Fra det øyeblikket oppfører kortet seg som et dyrt forbrukslån.

Skillet går ved forfallsdatoen. Det er den ene datoen i måneden som avgjør hva kortet koster deg.

Tre tall å ta med deg

Rapporten er lang, men tre tall bærer den.

172,7 milliarder er samlet benyttet forbrukskreditt i mars 2025. Det er utgangspunktet for alt annet.

6,8 mot 2,6 prosent er veksten i gjeld mot veksten i priser. Avstanden mellom dem er selve saken.

25,3 milliarder er påløpte renter på misligholdte krav. Det er prisen på gjeld som har fått ligge for lenge.

Dette må du passe på

Fordeler og ulemper ved bildet

Når gjelden er solgt videre

Nesten en fjerdedel av den rentebærende gjelden ligger hos porteføljekjøpere. Det endrer noe praktisk for deg.

Kravet er da ikke lenger hos banken du lånte av. Det er kjøpt av et selskap som driver inn misligholdte lån.

Du kan fortsatt be om en betalingsavtale. Selskapet må kunne dokumentere at det har rett til å kreve inn beløpet.

Er kravet gammelt, be om en full oppstilling. Krev å se hovedstol og renter hver for seg. Rentene utgjør over 40 prosent av samlet krav i statistikken.

Er dette virkelig rekord?

Her skylder vi deg et forbehold. Finanstilsynets rapport oppgir nivået og veksten. Den bruker ikke ordet rekord.

Det vi trygt kan si, er at nivået har steget hvert år. Veksten på 6,8 prosent er klart høyere enn prisveksten på 2,6 prosent.

Om 172,7 milliarder er tidenes høyeste, avhenger av hvordan du måler. Gjeldsregisteret er relativt nytt, og eldre tall er ikke direkte sammenlignbare.

Hva skjer videre

Finanstilsynet publiserer rapporten hvert halvår. Neste utgave vil vise om veksten fortsetter.

To ting er verdt å følge med på. Det ene er om den ikke-rentebærende delen fortsetter å vokse raskest. Det andre er om antallet inkassosaker flater ut.

En ny inkassolov er også på vei gjennom Stortinget. Den vil endre hvordan disse kravene kreves inn.

Vår vurdering

Overskriftstallet er ikke det mest interessante her. 172,7 milliarder er et stort tall, men Norge er et rikt land.

Det som betyr noe, er sammensetningen. Rentene på misligholdte krav er 25,3 milliarder kroner. Det er penger ingen har fått noe for.

Og det som betyr aller mest, er hvem som rammes. De største inkassosakene har moderat rente. De minste har rente over 25 prosent.

Det forteller deg hva du skal se etter i ditt eget budsjett. Det er ikke det største lånet som er farligst. Det er det dyreste.

Kilder

• Finanstilsynet – Rapport om utviklingen i forbruksgjeld, april 2025 — lest 12.09.2026
• Finanstilsynet – Utviklinga i forbruksgjeld, rapportserien — lest 12.09.2026
• Finanstilsynet – Samlet forbruksgjeld og inkassosaker har økt det siste året — lest 12.09.2026