Forbrukertilsynet gransker kredittmarkedsføring

Klarna er under press fra norske myndigheter. Det handler om «kjøp nå, betal senere», og om hvor tydelig kostnadene kommer fram.

Saken har to deler som ofte blandes sammen. Forbrukertilsynet fattet et påbudsvedtak med tvangsmulkt i 2024. Forbrukerrådet klaget selskapet inn på nytt i juni 2025.

Tvangsmulkten er på ni millioner kroner per uke. Her går vi gjennom hva som faktisk er vedtatt, og hva det betyr for deg.

Saken – kort fortalt

To myndigheter og to forhold er involvert. De henger sammen, men er ikke det samme.

Forbrukertilsynet er tilsynsorganet. Det fattet i 2024 et påbudsvedtak mot Klarna Bank AB. Saksnummeret er FOV-2023-17170.

Forbrukerrådet er interesseorganet. Det klaget Klarna inn til Forbrukertilsynet 6. juni 2025, for brudd på reglene om kredittmarkedsføring.

Kjernen i begge er den samme. Kostnaden ved å betale med kreditt skal være synlig før du handler.

Forskjellen på de to organene

Navnene ligner, og det skaper forvirring. De gjør ulike ting.

Forbrukertilsynet er myndighet. Det fører tilsyn med markedsføring og avtalevilkår. Det kan fatte vedtak, gi påbud og ilegge tvangsmulkt.

Forbrukerrådet er et interesseorgan for forbrukere. Det kan ikke fatte vedtak mot et selskap. Det kan derimot klage saker inn til tilsynet.

I denne saken har begge vært involvert. Tilsynet fattet vedtaket. Rådet leverte klagen i 2025.

Påbudet fra 2024

Forbrukertilsynet publiserte vedtaket 4. juli 2024. Saken ble senere oppdatert i mars 2025.

Vedtaket er et påbud med tvangsmulkt. Det betyr at Klarna ble pålagt å endre noe. En bot løper hvis de lar være.

Fristen Klarna fikk, var 1. november 2024. Innen da måtte hele betalingsløsningen legges om.

Direktør Trond Rønningen begrunnet vedtaket. Han kalte Klarna «en stor aktør i det norske markedet».

Han mente det var «alvorlig at de unnlater å følge regelverket for denne tjenesten». Han la til at det går ut over svært mange forbrukere.

Hva Klarna ble pålagt å endre

Påbudet handler om å behandle kreditt som kreditt. Forbrukertilsynet krevde flere ting.

Kundene skal måtte søke om og inngå en kredittavtale. Det skal ikke skje som et sidevalg i kassen.

Det skal gjøres kredittvurdering før kreditt gis. Det er det samme kravet som gjelder for et kredittkort.

I tillegg skal kundene få opplysninger før avtalen inngås. Og selskapet skal ha en ordnet klagebehandling.

Tvangsmulkten på ni millioner i uka

Tallet er uvanlig høyt, og det er verdt å gjengi presist.

Forbrukertilsynet varslet en tvangsmulkt. Den skulle løpe med «ni millioner kroner hver uke lovbruddene pågår».

Det er altså ikke en engangsbot. Den løper så lenge bruddene varer.

En tvangsmulkt er ikke straff for noe som er gjort. Den er et press for å få noe endret. Retter selskapet seg, slutter mulkten å løpe.

Forbrukerrådets klage i 2025

Nesten et år senere kom en ny sak. Forbrukerrådet klaget Klarna inn 6. juni 2025.

Denne gangen gjaldt det markedsføringen. Forbrukerrådet mener Klarna ikke synliggjør hva det kan koste å betale med kreditt.

De peker på at dette gjelder begge steder. Det skjer både i nettbutikk og i fysisk butikk.

Organisasjonen oppgir å ha funnet en rekke eksempler. De mener reglene for kredittmarkedsføring ikke følges.

Eksempelet med 140 000 kroner

Ett eksempel fra klagen forklarer problemet bedre enn en paragraf.

Forbrukerrådet peker på at Klarna automatisk foreslår høyest mulig kredittgrense til nye kunder. En ansatt i organisasjonen fikk en kredittgrense på 140 000 kroner.

Regneeksempelet som ble vist, brukte 5 000 kroner. Det tilsvarer 3,6 prosent av den innvilgede kreditten.

Et eksempel på 5 000 kroner sier lite om hva 140 000 kroner koster. Da er eksempelet ikke representativt.

Hvorfor et representativt eksempel betyr noe

Dette er kjernen i reglene om kredittmarkedsføring. Finansavtaleforskriften krever bestemte opplysninger.

Markedsføringen skal opplyse om kostnadene ved kreditten. Den skal oppgi effektiv rente. Og den skal vise et representativt eksempel på hva betalingen vil koste.

Ordet representativt gjør jobben her. Et eksempel som viser en brøkdel av kreditten, gir et feil bilde.

Du sammenligner det du ser. Ser du 5 000 kroner, tenker du på 5 000 kroner.

Kredittgrensen du ikke ba om

Ett punkt i klagen fortjener ekstra oppmerksomhet. Det handler om hvor stor kreditt du tilbys.

Forbrukerrådet peker på at høyest mulig kredittgrense foreslås automatisk. Du ber altså ikke om 140 000 kroner. Du får det tilbudt.

En høy ramme er ikke gjeld i seg selv. Den blir det først når du bruker den.

Men rammen påvirker atferd. En stor tilgjengelig kreditt gjør det lettere å si ja til neste kjøp.

Hvorfor unge rammes hardest

Forbrukerrådet er særlig bekymret for unge forbrukere. Begrunnelsen er konkret.

Mange unge oppfatter ikke at «å ta det på Klarna» er et kredittkjøp. Det oppleves som en betalingsmåte, ikke som et lån.

Guro Sollien Eriksrud, leder for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, sa det slik. «Slike betalingsløsninger er mulige gjeldsfeller fordi det virker så uskyldig.»

Hun peker også på betalingsevnen. Mange unge har små marginer. Selv små beløp blir et problem når de hoper seg opp.

Forbrukerrådet viser til sterk vekst i forbrukskreditt blant unge. Veksten er særlig stor blant unge kvinner.

Hva «kjøp nå, betal senere» egentlig er

Tjenestene har mange navn. Delbetaling, faktura, «betal om 30 dager», BNPL.

Felles for dem er at du får varen nå og betaler senere. Det er definisjonen på kreditt.

Noen varianter er reelt gratis. Betaler du hele beløpet innen fristen, kan kostnaden være null.

Andre varianter er dyre. Deler du opp beløpet, eller betaler for sent, kommer renter og gebyrer. Da ligner det på kredittkortgjeld.

Problemet er at de to ser like ut i kassen. Valget mellom dem tar to sekunder.

Du rekker sjelden å lese vilkårene i det øyeblikket. Det er nettopp derfor reglene krever at kostnaden står der du velger.

Slik ser du om det er kreditt

Punkt fire er det tydeligste signalet. Gjøres det en kredittvurdering, er det kreditt.

Punkt fem er det tryggeste rådet. Har du pengene, er det ingen grunn til å utsette.

Hva reglene krever

Forbrukertilsynet har en egen veileder om kredittmarkedsføring. Reglene selv står i finansavtaleloven og finansavtaleforskriften.

Hovedpoenget er enkelt å oppsummere. Kostnaden skal fram, den skal være lett å finne, og eksempelet skal være realistisk.

Det holder ikke å ha opplysningene et sted på nettsiden. De skal være der du tar valget.

Dette må du passe på

Det fjerde punktet er det farligste. Tre delbetalinger på 2 000 kroner er 6 000 kroner i gjeld.

Hver enkelt føles liten. Summen gjør det ikke.

Fordeler og ulemper

EU-reglene som kommer

Denne saken står ikke alene. EU har vedtatt et nytt kredittdirektiv, (EU) 2023/2225.

Direktivet trekker delbetaling inn under de vanlige kredittreglene. Betalingsutsettelse fra selgeren er bare unntatt på strenge vilkår.

For store nettbutikker er unntaket enda snevrere. Reglene skal tas i bruk i EU fra 20. november 2026.

Vi har skrevet mer om hva direktivet krever i artikkelen om det nye kredittdirektivet.

Delbetaling mot kredittkort

Begge deler er kreditt, men de er ikke like. Forskjellen er verdt å forstå.

Et kredittkort har én avtale, én rente og én faktura. Renten står i prislisten, og den gjelder helt til den endres.

Delbetaling gir deg én avtale per kjøp. Tre kjøp gir tre avtaler med hver sine frister.

Det er dette som gjør småkreditt uoversiktlig. Ikke renten, men antallet forfall du skal huske.

Kredittkortet har også en fordel ved reklamasjon. Du kan rette krav mot kortselskapet hvis noe går galt med kjøpet.

Hva vi ikke vet

Her skylder vi deg noen forbehold. Vi gjengir bare det myndighetene selv har publisert.

Vi har ikke funnet en publisert uttalelse fra Klarna om vedtaket. Vi gjengir derfor ingen kommentar fra selskapet.

Vi vet heller ikke om tvangsmulkten faktisk er innkrevd. Et påbudsvedtak kan påklages, og et selskap kan rette seg innen fristen.

Utfallet av Forbrukerrådets klage fra juni 2025 har vi ikke funnet publisert. Vi oppgir derfor ingen konklusjon.

Hva som skjer når et påbud ikke følges

Rekkefølgen i en slik sak er verdt å kjenne. Den forklarer hvorfor dette tar tid.

Først undersøker tilsynet forholdet. Så varsles selskapet, og det får anledning til å uttale seg.

Deretter kan tilsynet fatte et påbudsvedtak. Vedtaket sier hva som skal endres, og innen når.

Tvangsmulkten er koblet til fristen. Retter selskapet seg innen fristen, løper ingen mulkt. Lar det være, begynner beløpet å påløpe.

Et vedtak kan også påklages. Det er én grunn til at slike saker kan ta lang tid.

Hvorfor kredittvurdering er et poeng

Kravet om kredittvurdering kan virke teknisk. Det er det ikke.

En kredittvurdering er selskapets kontroll av om du kan betale tilbake. Uten den gis kreditt uten at noen har sjekket betalingsevnen.

Det er nettopp derfor påbudet nevner det. Gis kreditt i kassen uten vurdering, kan beløp hope seg opp raskt.

Vurderingen har også en bieffekt du bør kjenne. Den registreres, og den kan påvirke hvordan en senere lånesøknad vurderes.

Hva saken betyr for andre aktører

Klarna er ikke alene i dette markedet. Flere selskaper tilbyr lignende løsninger.

Et vedtak mot den største aktøren setter en standard. Kravene i påbudet gjelder ikke bare Klarna i praksis.

Andre tilbydere må vurdere sine egne løsninger mot det samme regelverket. Tilsynet har vist hva det mener reglene krever.

Slik holder du oversikt over småkreditt

Delbetaling er vanskelig å holde styr på nettopp fordi den er liten. Noen enkle grep hjelper.

Det første punktet er det som gir mest. De fleste undervurderer hvor mange aktive avtaler de har.

Vår vurdering

Det mest oppsiktsvekkende her er ikke beløpet. Det er hvor lenge saken har pågått.

Saksnummeret begynner på 2023. Påbudet kom i 2024. Forbrukerrådet klaget på nytt i 2025. Det tyder på at problemet ikke var løst underveis.

Tvangsmulkt på ni millioner i uka er et kraftig virkemiddel. At det ble tatt i bruk, sier noe om hvor alvorlig tilsynet vurderer saken.

Vår vurdering er at kjernen er riktig identifisert. Problemet er ikke at delbetaling finnes. Problemet er at den ikke ser ut som kreditt i det øyeblikket du velger den.

Kilder

• Forbrukertilsynet – Klarna må betale tvangsmulkt om de ikke endrer sin betalingsløsning — lest 12.09.2026
• Forbrukertilsynet – FOV-2023-17170 påbudsvedtak med tvangsmulkt — lest 12.09.2026
• Forbrukerrådet – klager Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på loven — lest 12.09.2026
• Forbrukertilsynet – veileder om kredittmarkedsføring — lest 12.09.2026
• EUR-Lex – Direktiv (EU) 2023/2225 — lest 12.09.2026