Ny inkassolov skal beskytte forbrukere med kreditt og lån

Norge har fått en ny inkassolov. Stortinget vedtok den våren 2026, og den ble sanksjonert i statsråd 22. mai 2026.

Loven erstatter inkassoloven fra 1988. Den regulerer hvordan forfalte pengekrav skal kreves inn. Det gjelder både når inkassoforetak driver inn kravet, og når en fordringshaver gjør det selv.

For deg med forbrukslån eller kredittkortgjeld er dette den viktigste endringen på årevis. Her går vi gjennom hva som faktisk står i den.

Den nye inkassoloven – kort fortalt

Lovens fulle navn er lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav. Forslaget kom fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Stortinget beskriver formålet slik. Loven skal legge til rette for at inndrivingen er forsvarlig.

Den skal ivareta to hensyn samtidig. Fordringshaverne har behov for effektiv inndriving. Skyldnerne har behov for at inndrivingen skjer på en hensynsfull måte.

Et tredje mål er kvalitet. Loven skal bedre kvaliteten på inndrivingen og gjøre at det begås færre feil.

Hvorfor loven fra 1988 måtte byttes ut

Den gamle inkassoloven er fra 13. mai 1988. Den er eldre enn både nettbank og e-post.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen begrunnet behovet slik. Dagens lov er fra 1988, og det er behov for et nytt lovverk.

Hun pekte på to konkrete svakheter. Den nye loven gir mye bedre veiledning om hvordan inndrivingen skal foregå. Og den regulerer flere ting som ikke er regulert i dag.

Målet hun oppga, var mer hensynsfull og effektiv inndriving. De to ordene står sammen med vilje.

Hvor lang tid det tok

Loven har vært lenge underveis. Datoene forteller sin egen historie.

• 7. oktober 2025: regjeringen fremmet Prop. 3 L (2025–2026)
• 23. oktober 2025: saken ble sendt til justiskomiteen
• 27. januar 2026: komiteen holdt høring
• 24. mars 2026: innstillingen ble avgitt, Innst. 192 L
• 14. april 2026: første behandling i Stortinget
• 21. april 2026: votering
• 28. april 2026: andre behandling
• 22. mai 2026: loven ble sanksjonert i statsråd

Saksordfører var Mari Holm Lønseth (H). Forslaget bygger på en arbeidsgrupperapport fra 2020.

Når loven begynner å gjelde

Her må vi være tydelige på hva vi ikke vet. Loven er vedtatt og sanksjonert, men ikke nødvendigvis i kraft.

Stortinget oppgir at loven gjelder fra det tidspunktet som bestemmes i loven. Alternativt bestemmer regjeringen tidspunktet.

Vi har ikke funnet en publisert ikrafttredelsesdato. Vi oppgir derfor ingen.

Tydeligere varsler og betalingsoppfordringer

Dette er endringen flest vil merke. Departementet foreslo krav til mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer.

Formålet er uttalt. Skyldnerne skal bli bedre i stand til å forstå hva kravene gjelder.

Og de skal bli bedre i stand til å gjøre to ting. Det ene er å betale. Det andre er å ta opp saken hvis det har skjedd en feil.

Det siste er poenget som ofte glemmes. Et krav du ikke forstår, er et krav du heller ikke kan bestride.

Inkassoforetaket må være mulig å nå

Loven stiller krav til tilgjengelighet. Inkassoforetakene skal kunne svare på spørsmål om kravene.

Det høres selvsagt ut. I praksis har mange opplevd det motsatte.

Klarer du ikke å nå fram, klarer du heller ikke å oppklare en feil. Kravet vokser mens du prøver.

Egne regler for dem som sliter mest

Denne delen av loven er den mest uvanlige. Den handler om skyldnere som ikke klarer å følge opp saken sin.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen pekte på konkrete grupper. Hun nevnte mindreårige og personer med kognitiv svikt.

Hun nevnte også noe sjeldnere omtalt. Noen har angst som blir forsterket når inkassoforetaket tar kontakt. Andre tør ikke selv ta kontakt for å be om tilpasninger.

Loven foreslår regler som gjør det lettere å si fra. Du skal kunne melde at du ikke har mulighet til å betale regningen.

Hjelp fra verge eller fullmektig

Mange får hjelp av andre til å håndtere gjeld. Loven har egne regler for det.

Reglene skal gjøre det lettere for en fullmektig eller verge å hjelpe. I dag stopper slik hjelp ofte på formaliteter.

Ett konkret grep er nevnt. Inkassoforetakene skal få tilgang til opplysninger om verge i Folkeregisteret.

Det betyr at foretaket kan kontakte rett person fra start. Brevene havner ikke hos en som ikke kan håndtere dem.

Færre urettmessige krav

Loven har regler som skal forebygge inndriving av urettmessige krav. Det er en direkte respons på et kjent problem.

Krav som er foreldet, feilberegnet eller allerede betalt, blir noen ganger sendt til inkasso. Byrden med å oppdage feilen har falt på skyldneren.

I tillegg kommer regler om hvordan innsigelser skal behandles. Det samme gjelder klager på selve inndrivingen.

Bestrider du et krav, skal foretaket altså følge en fastsatt fremgangsmåte. Det er ikke lenger opp til hvert enkelt selskap.

Overtredelsesgebyr som sanksjon

En regel uten sanksjon er en anbefaling. Loven foreslår derfor regler om overtredelsesgebyr.

Det gir tilsynsmyndigheten et virkemiddel mellom påpakning og inndratt bevilling. Bryter et foretak reglene, kan det koste penger.

Loven regulerer også selve inkassovirksomheten. Det omfatter krav til bevilling og regler om tilsyn.

Enklere for den som krever inn eget krav

Ikke alle som sender et krav, er et inkassoselskap. Loven skiller mellom de to.

For fordringshavere som driver inn egne pengekrav, foreslås enklere og mindre omfattende plikter. Begrunnelsen er praktisk.

Aas-Hansen pekte på hvor ulike fordringshaverne er. De kan være privatpersoner, foreninger, kommuner og bedrifter av alle størrelser.

Det skal fortsatt være enkelt å kreve inn et krav du selv har. De strengeste kravene treffer dem som gjør det profesjonelt.

NPL-direktivet blir norsk rett

Loven har også en EU-side. Den gjennomfører regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167.

Direktivet gjelder kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere. Det endrer også to eldre direktiver, 2008/48/EF og 2014/17/EU.

Dette handler om misligholdte lån som selges videre. Slike lån kalles ofte NPL, etter engelsk «non-performing loans».

Departementet valgte en løsning som er verdt å merke seg. Inkassoforetakene får én lov å forholde seg til. Vanlige norske inkassoregler gjelder uansett om kravet faller inn under direktivet eller ikke.

Delen som ennå ikke er på plass

Arbeidet er ikke ferdig. De gjenstående delene av direktivet er fortsatt under arbeid.

Finansdepartementet sendte i juni på høring et notat om gjennomføring av direktivets regler om kredittkjøpere. Det er den delen som gjelder selskapene som kjøper opp gjeld.

Dette er relevant for mange. Nesten en fjerdedel av den rentebærende forbruksgjelden ligger hos slike foretak. De kjøper porteføljer av misligholdte lån fra bankene.

Hvor stort problemet er

Loven kommer ikke i et tomrom. Tallene fra Finanstilsynet viser hvorfor den trengs.

Ved utgangen av 2024 var det 678 300 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Det er en økning på 25 300 saker fra året før.

Misligholdt hovedstol på disse sakene var 34,9 milliarder kroner. Samlet krav, med renter, var 60,2 milliarder.

Differansen er påløpte renter på 25,3 milliarder kroner. Det er penger som har kommet til mens saken lå.

Nettopp derfor betyr saksbehandlingstid noe. En sak som løses tidlig, koster langt mindre enn en som ligger i årevis.

Hva loven omfatter

Loven regulerer inndriving av forfalte pengekrav. Det er en bred formulering, og den er ment slik.

Typiske situasjoner er:

• forbrukslån som ikke blir betalt ved forfall
• kredittkortgjeld som går videre til inkasso
• regninger fra strøm, telefon eller abonnement
• krav som er solgt videre til et annet selskap

Det avgjørende er ikke hva kravet gjelder. Det avgjørende er at det er et forfalt pengekrav.

Hvem fører tilsyn

Loven regulerer ikke bare selve inndrivingen. Den regulerer også retten til å drive inkassovirksomhet.

Det skjer gjennom to grep. Det ene er krav til bevilling. Det andre er regler om tilsyn.

Bevilling betyr at et foretak må ha tillatelse for å drive inkasso. Uten tillatelse er virksomheten ikke lovlig.

Tilsynet følger opp at reglene faktisk etterleves. Sammen med overtredelsesgebyrene gir det myndighetene noe å håndheve med.

Hva dette betyr for deg

Har du forbrukslån eller kredittkort, gir loven deg tre ting.

Du får bedre informasjon om hva kravet gjelder. Du får noen å snakke med hos foretaket. Og du får en fastsatt vei å gå hvis du mener kravet er feil.

Loven endrer derimot ikke renten på lånet ditt. Den handler om hvordan krav kreves inn, ikke om hva kreditt koster.

Den beste beskyttelsen er fortsatt å unngå inkasso. Ta kontakt med långiver før forfall, ikke etter.

De fleste långivere har en betalingsutsettelse de kan tilby. Den koster langt mindre enn et inkassokrav gjør.

Krav som er solgt videre

En situasjon fortjener egen omtale. Kravet ditt kan ha skiftet eier.

Banker selger porteføljer av misligholdte lån. Kjøperen overtar retten til å kreve inn beløpet.

For deg betyr det at avsenderen er et navn du ikke kjenner. Det gjør det vanskeligere å kontrollere om kravet er riktig.

Her treffer den nye loven direkte. Reglene om informative varsler skal gjøre det tydelig hva kravet gjelder. Reglene om innsigelser gir deg en fastsatt vei å gå.

Den delen av EU-direktivet som gjelder selve kredittkjøperne, er ennå ikke gjennomført. Finansdepartementet arbeider med den.

Slik håndterer du et inkassokrav

Punkt fire er viktigst. En innsigelse må være skriftlig, og den må komme raskt.

Ta vare på kopi av alt du sender. Noter datoen du sendte innsigelsen.

Klarer du ikke å betale, si fra tidlig. Den nye loven legger uttrykkelig til rette for det. Du skal kunne melde fra om at du ikke klarer å betale.

Dette må du passe på

Fordeler og ulemper

Hva er egentlig en proposisjon?

Ordet dukker opp i alle nyheter om nye lover. Det er verdt en forklaring.

En proposisjon er et forslag fra regjeringen til Stortinget. Den inneholder lovforslaget, bakgrunnen og begrunnelsen for endringen.

Deretter går den til en komité. Her var det justiskomiteen, som avga innstilling 24. mars 2026.

Så følger to behandlinger i Stortinget. Får forslaget flertall, blir det sanksjonert i statsråd. Først da er det en lov.

Hva skjer videre

To ting er verdt å følge med på fremover.

Det ene er ikrafttredelsen. Regjeringen bestemmer når loven trer i kraft, hvis loven ikke selv sier det.

Det andre er kredittkjøperne. Finansdepartementets høring om den delen av direktivet var ikke ferdig behandlet da vi skrev dette.

Vår vurdering

Dette er en bedre lov enn den fra 1988, og den var overmoden. Det mest interessante er likevel ikke paragrafene om krav og frister.

Det er delen om skyldnere som ikke klarer å følge opp. At en justisminister nevner angst og kognitiv svikt i en pressemelding om inkasso, er nytt.

Det peker på noe statistikken allerede viser. Gjeld som havner i inkasso, blir ofte liggende i fem til ti år. Da er problemet sjelden bare økonomisk.

Vår vurdering er at loven treffer riktig sted. Om den virker, avhenger av overtredelsesgebyrene og av når den faktisk trer i kraft.

Kilder

• Regjeringen.no – Prop. 3 L (2025–2026) om ny inkassolov — lest 12.09.2026
• Regjeringen.no – Arbeiderparti-regjeringen foreslår ny inkassolov — lest 12.09.2026
• Stortinget.no – saksgang og vedtak i inkassolovsaken — lest 12.09.2026
• Finanstilsynet – Rapport om utviklingen i forbruksgjeld, april 2025 — lest 12.09.2026