Ny inkassolov skal beskytte forbrukere med kreditt og lån
Regjeringen foreslår en helt ny inkassolov i Prop. 3 L (2025–2026). Loven skal styrke rettighetene til folk med forbrukslån og kredittkortgjeld.
Klare regler for skyldnere
Mange nordmenn opplever stress når et krav havner hos inkasso. Den nye loven krever at inkassoselskaper gir tydelig informasjon i varsel og oppfølging.
Skyldnere skal få bedre oversikt over hva de skylder, hvorfor, og hvordan de kan betale. Inkassoselskapene må også være enklere å kontakte.
Dette skal redusere misforståelser og sikre rettferdig behandling.
NPL-direktivet blir norsk lov
Den nye inkassoloven følger EUs NPL-direktiv. Det handler om misligholdte lån, altså kreditt som ikke blir betalt.
Selskaper som kjøper og krever inn slike lån må få strengere godkjenning. De må dokumentere alt de gjør, og ha tydelige rutiner for oppfølging.
Dette beskytter forbrukere mot useriøse aktører og urettmessige krav.
Eksempler på hva loven omfatter
Den nye loven vil dekke flere typer situasjoner som mange kjenner igjen:
- Forbrukslån som ikke blir betalt.
Når du har et lån uten sikkerhet, og ikke klarer å betale, kan kravet selges videre. Den nye loven stiller krav til hvordan dette håndteres. - Kredittkortgjeld som går til inkasso.
Hvis du glemmer å betale kredittkortregningen, skal du få tydelig varsel og rimelig tid til å ordne opp før saken går videre. - Telefonabonnement eller strømregning som havner i inkasso.
Også slike krav omfattes, med bedre rettigheter for deg som forbruker. - Smålån og delbetalinger på netthandel.
Kjøp gjort gjennom tjenester som Klarna og Svea skal følge de samme kravene til informasjon og oppfølging. - Overdratte lån (solgte krav).
Dersom et inkassoselskap kjøper opp gjelden din, må de bevise at de har rett til å kreve inn beløpet og vise dokumentasjon.
Nye krav til inkassoselskaper
Den nye loven stiller flere krav til hvordan inkassoselskaper skal jobbe:
- Krav til informasjon: Varsler må vise tydelig hva gjelden gjelder, hvem som eier kravet, og hvordan beløpet er beregnet. Språket skal være enkelt og forståelig.
- Krav til dokumentasjon: Alle avtaler, renter og kommunikasjon skal dokumenteres. Selskapene må bevise at de har rett til å kreve inn pengene.
- Krav til godkjenning: Foretak som driver inn misligholdte lån må ha tillatelse fra Finanstilsynet. Ledelsen må oppfylle strenge egnethetskrav.
- Krav til kommunikasjon: Skyldnere skal enkelt kunne kontakte inkassoselskapet via e-post, telefon eller chat. Ved verge eller fullmektig må riktig kontakt hentes fra Folkeregisteret.
- Etisk praksis: Det blir forbudt å bruke press eller villedende metoder. Skyldnere skal kunne klage, og selskapet må svare skriftlig.
Hva betyr dette for deg?
Har du kredittkort eller forbrukslån, kan loven bli en trygghet. Hvis du havner i betalingsproblemer, skal du få bedre informasjon og mer tid til å finne løsninger.
Det blir også enklere å følge med på hva som skjer med kravet ditt. Nye regler skal sikre at alt skjer lovlig og ryddig.
Påvirker dette rentene mine?
Når trer loven i kraft?
Gjelder dette alle typer inkasso?
Hva er en proposisjon?
En proposisjon er et forslag fra regjeringen til Stortinget om å vedta en ny lov eller endre en eksisterende. Den inneholder forslag til lover, bakgrunn, vurderinger og begrunnelse for endringen.
Når proposisjonen er levert, sendes den til Stortinget for behandling. Der blir den diskutert i komité, ofte i justiskomiteen. Etter det stemmer Stortinget over forslaget. Hvis forslaget får flertall, blir loven vedtatt og kan tre i kraft etter en fastsatt dato.
Kilder:
- Regjeringen.no – Prop. 3 L (2025–2026)
- Law.no – Forslag til endringer i inkassoloven for NPL-direktivet