Kreditta

Fargetema

Valget lagres i nettleseren din.

Utseende

Meny

Et felles regelverk som legger seg over mange ulike kredittilbud

Av Magnus L· Oppdatert

EU skjerper reglene for forbrukerkreditt

EU har vedtatt et nytt direktiv om forbrukerkredittavtaler. Det heter direktiv (EU) 2023/2225, og det ble undertegnet i Strasbourg 18. oktober 2023. Direktivet erstatter det gamle kredittdirektivet fra 2008.

Reglene handler om lån og kreditt du tar opp som privatperson. Forbrukslån, kredittkort og «kjøp nå, betal senere» er alle omfattet. Målet er at du skal forstå hva kreditt koster før du sier ja.

Medlemslandene skal vedta reglene innen 20. november 2025. De skal tas i bruk fra 20. november 2026. Her går vi gjennom hva som faktisk står i direktivet.

Det nye kredittdirektivet – kort fortalt

Direktivet gir deg fire ting du ikke har i dag. Du får en advarsel i all kredittreklame. Du får rett til at et menneske ser på søknaden din. Du får 14 dagers angrerett med klare frister. Og landene må sette et tak på hvor dyr kreditt kan bli.

Samtidig blir reglene utvidet til å gjelde flere tjenester. Delbetaling i nettbutikk har lenge falt utenfor. Nå trekkes store aktører inn under de samme kravene som banker.

Det meste av dette gjelder når du søker om ny kreditt. Løpende avtaler du allerede har, berøres i mindre grad. Noen regler gjelder likevel også avtaler som allerede løper.

Hva er nytt

Det gamle direktivet fra 2008 stilte krav til opplysninger og angrerett. Det nye går lenger på tre punkter.

For det første blir markedsføring strammet inn. Reklame må bære en advarsel, og visse budskap blir forbudt.

For det andre får automatiserte kredittvurderinger egne regler. Det fantes ikke i 2008, da søknader ble behandlet av mennesker.

For det tredje må landene gjøre noe med prisen. Det gamle direktivet lot det være opp til hvert land. Det nye pålegger dem å handle.

Når reglene gjelder

Direktivet har to datoer, og de betyr ulike ting. Landene skal vedta og kunngjøre reglene innen 20. november 2025. Selve reglene skal først brukes fra 20. november 2026.

Det betyr at lovteksten kan være på plass et helt år før du merker noe. Bankene får den tiden til å legge om systemer og avtaler.

Noen regler gjelder også avtaler som allerede løper 20. november 2026. Det gjelder blant annet reglene om rammekreditt og om betalingsproblemer.

Hvilken kreditt er omfattet

Direktivet gjelder kredittavtaler med forbrukere. Det er en bred gruppe, men den har klare grenser.

Lån over 100 000 euro faller utenfor. Det samme gjør lån med pant i bolig. Boliglån har sitt eget direktiv, 2014/17/EU.

Utenfor faller også lån fra arbeidsgiver til ansatt på gunstige vilkår. Leieavtaler uten kjøpsplikt eller kjøpsrett er heller ikke med. Kreditt som følger av et rettsforlik, er unntatt.

Kjøp nå, betal senere blir trukket inn

Betalingsutsettelse fra selgeren selv er i utgangspunktet unntatt. Unntaket har tre vilkår som alle må være oppfylt.

Ingen tredjepart skal tilby kreditten. Kjøpesummen skal betales uten renter og uten andre gebyrer. Og hele beløpet skal betales innen 50 dager etter levering.

For store nettbutikker er unntaket snevrere. Er selgeren ikke en liten eller mellomstor bedrift, gjelder strengere vilkår. Da må blant annet ingen tredjepart tilby eller kjøpe kreditten.

Poenget er enkelt. En delbetaling som ser gratis ut, men som kostet noe, er kreditt.

Strengere krav til reklame

Markedsføring av kreditt skal ikke være villedende. Det er hovedregelen, og den gjelder alle kanaler.

Fortalen til direktivet peker ut reklame som skal forbys. Det gjelder budskap om at kreditt vil bedre økonomien din. Det gjelder også påstander om at betalingsanmerkninger har liten eller ingen betydning.

Landene kan i tillegg forby reklame de mener er risikabel. Det er en åpning hvert land kan bruke selv.

Advarselen som må stå i all reklame

Artikkel 8 nr. 1 er den mest synlige endringen. All kredittreklame skal ha en tydelig og fremtredende advarsel.

Direktivet oppgir ordlyden «Caution! Borrowing money costs money». Landene kan bruke en tilsvarende ordlyd på sitt eget språk. På norsk finnes allerede formuleringen «Advarsel! Å ta opp lån koster penger».

Advarselen skal stå i all reklame. Det gjelder uansett om annonsen nevner en rente eller ikke.

Tallene som må følge med

Nevner reklamen en rente eller en kostnad, utløses flere krav. Da må standardopplysninger være med, etter artikkel 8 nr. 3.

Listen er konkret:

  • nominell rente, fast eller flytende, med opplysning om gebyrer
  • samlet kredittbeløp
  • effektiv rente
  • løpetiden på avtalen, der det er aktuelt
  • kontantpris og eventuelt forskudd ved delbetaling av en vare
  • totalbeløpet du skal betale, og terminbeløpet

Opplysningene skal gis gjennom et representativt eksempel. De skal være lett leselige og tydelige. På små skjermer kan to av punktene falle bort.

Hva du skal få vite før du signerer

Før avtalen inngås skal du få opplysninger i god tid. Det står i artikkel 10. Formålet er at du skal rekke å tenke deg om.

Opplysningene gis i et felles europeisk skjema. Det heter Standard European Consumer Credit Information, forkortet SECCI. Skjemaet ligger som vedlegg I til direktivet.

Det viktigste skal stå tydelig på første side. Direktivet sier at du skal se det vesentlige på én gang. Det skal gjelde også på skjermen til en mobiltelefon.

Får du opplysningene mindre enn én dag før avtalen, gjelder en ekstra regel. Da må kredittgiveren minne deg om angreretten. Påminnelsen skal komme én til sju dager etter at avtalen er inngått.

Nye regler for kredittvurdering

Kredittgiveren skal gjøre en grundig kredittvurdering før avtalen. Artikkel 18 sier at vurderingen skal gjøres i din interesse. Formålet er å hindre uansvarlig utlån og gjeldsproblemer.

Vurderingen skal bygge på inntekt, utgifter og økonomiske forhold. Det kan være dokumentert inntekt, formue, gjeld og andre forpliktelser. Opplysningene skal hentes fra relevante kilder og kontrolleres.

To kilder er uttrykkelig stengt. Særlige kategorier personopplysninger etter personvernforordningen kan ikke brukes. Det omfatter blant annet helseopplysninger.

Sosiale nettverk regnes ikke som en ekstern kilde. Banken kan altså ikke bygge vurderingen på det du legger ut.

Når en maskin vurderer søknaden din

Brukes automatisert behandling i kredittvurderingen, får du tre rettigheter. De står i artikkel 18 nr. 8, og de utløses på forespørsel.

Du kan kreve en klar og forståelig forklaring på vurderingen. Forklaringen skal dekke logikken og risikoen i behandlingen. Den skal også si hva dette betydde for avgjørelsen.

Du kan legge fram ditt eget syn overfor kredittgiveren. Og du kan kreve at både vurderingen og avgjørelsen blir sett på nytt.

Kredittgiveren må opplyse deg om disse rettighetene. Du skal ikke behøve å kjenne direktivet for å bruke dem.

Personlige tilbud fra en algoritme

Artikkel 13 har en egen regel om tilbud. Får du et tilbud som er skreddersydd ved automatisert behandling, skal du få vite det. Opplysningen skal gis på en klar og forståelig måte.

Hva skjer hvis du får avslag

Blir søknaden avslått, skal du få beskjed uten opphold. Det følger av artikkel 18 nr. 9.

Kredittgiveren skal der det er aktuelt henvise deg videre. Henvisningen går til gjeldsrådgivning som er lett tilgjengelig for deg.

Artikkel 19 gjelder oppslag i databaser. Avslås søknaden på grunn av et databaseoppslag, skal du få vite det.

En egen regel verner deg etter at avtalen er inngått. Kredittgiveren kan ikke si opp eller endre avtalen til din ulempe. Begrunnelsen kan ikke være at vurderingen ble gjort feil. Unntaket gjelder hvis du bevisst holdt tilbake eller forfalsket opplysninger.

Tak på renter og kostnader

Artikkel 31 pålegger landene å gripe inn i prisen. De skal innføre tiltak som hindrer misbruk. Du skal ikke kunne belastes urimelig høy rente eller totalkostnad.

Direktivet nevner tak som et eksempel på tiltak. Det setter ingen felles grense i euro eller prosent. Hvert land velger selv hvordan taket utformes.

Landene kan også forby eller begrense bestemte gebyrer. Det gjelder gebyrer kredittgivere tar på deres eget område.

Prosessen har egne frister. Landene skal rapportere tiltakene til Kommisjonen innen 20. november 2026. Kommisjonen skal offentliggjøre dem innen 20. november 2027. Den europeiske banktilsynsmyndigheten skal vurdere effekten innen 20. november 2029.

Anbefalte artikler

Forbud mot kreditt du ikke har bedt om

Artikkel 17 er kort og kontant. Det blir forbudt å gi kreditt uten at du har bedt om det.

Både en forutgående forespørsel og et uttrykkelig samtykke må foreligge. En kredittramme kan altså ikke bare dukke opp på konto.

Angreretten på 14 dager

Du kan gå fra kredittavtalen uten å oppgi noen grunn. Fristen er 14 kalenderdager, og den står i artikkel 26.

Fristen løper fra avtalen ble inngått. Fikk du vilkårene og opplysningene senere, løper fristen fra da. Det er den seneste av de to datoene som gjelder.

Har du aldri fått vilkårene, utvides fristen kraftig. Da løper den i 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen. Regelen gjelder ikke hvis du ikke ble opplyst om angreretten i det hele tatt.

Er kreditten knyttet til et varekjøp, kan fristen bli lengre. Har butikken en returrett som varer mer enn 14 dager, følger angreretten den.

Slik bruker du angreretten

Slik går du fra en kredittavtale

  1. Finn fristen. Den løper 14 kalenderdager fra avtalen eller fra vilkårene.
  2. Send beskjed til kredittgiveren innen fristen.
  3. Bruk papir eller et varig medium som avtalen oppgir.
  4. Betal tilbake hovedstolen og rentene som har påløpt.
  5. Gjør opp innen 30 kalenderdager etter at beskjeden ble sendt.

Fristen regnes som overholdt når beskjeden er sendt. Den trenger altså ikke være mottatt innen dag 14.

Rentene løper fra pengene ble utbetalt til de er tilbakebetalt. Du betaler for de dagene du faktisk hadde pengene.

Rett til å betale ned tidlig

Du kan når som helst betale ned kreditten før tiden. Artikkel 29 gir deg denne retten uten forbehold.

Betaler du tidlig, skal totalkostnaden settes ned. Reduksjonen gjelder den gjenstående delen av avtalen. Alle kostnader kredittgiveren har pålagt deg, skal regnes med.

Kredittgiveren kan kreve kompensasjon, men bare innenfor et tak. Er det mer enn ett år igjen, er taket 1 prosent av beløpet. Er det mindre enn ett år igjen, er taket 0,5 prosent.

Når du slipper kompensasjon helt

  • Nedbetalingen skjer gjennom en forsikring som dekker lånet.
  • Kreditten er en rammekreditt eller kontokreditt.
  • Renten er flytende i den perioden du betaler ned.

Landene kan sette en terskel for når kompensasjon i det hele tatt kan kreves. Terskelen kan ikke være høyere enn 10 000 euro per tolvmånedersperiode.

Hjelp hvis du får betalingsproblemer

To artikler handler om det som skjer når det butter. Artikkel 35 gjelder mislighold, og artikkel 36 gjelder rådgivning.

Kredittgiveren skal vise rimelig tålmodighet før tvangsinndrivelse. Din situasjon skal tas med i vurderingen. Tiltakene skal omfatte endring av vilkårene i avtalen.

Endringene kan være å forlenge løpetiden eller utsette betalinger. De kan også være å bytte avtaletype eller refinansiere hele lånet. Ny kredittvurdering kreves ikke, så lenge totalbeløpet ikke øker vesentlig.

Artikkel 36 krever uavhengig gjeldsrådgivning. Tjenesten skal være tilgjengelig med bare begrensede kostnader for deg. Kredittgiverne må ha rutiner for å oppdage kunder i vansker tidlig. De må også henvise disse kundene videre til rådgivning.

Hva betyr dette for Norge

Her må vi være ærlige om hva vi kan lese. Direktivet er vedtatt i EU, og fristene gjelder EUs medlemsland.

Norge er ikke medlem av EU. Regler som dette kommer normalt inn gjennom EØS-avtalen. Regelverket må da tas inn i avtalen før det gjøres til norsk rett.

Vi finner ingen norsk proposisjon eller høring om direktiv (EU) 2023/2225. Regjeringen har ikke publisert noen dato for norsk gjennomføring. Vi oppgir derfor ingen.

Det vi kan si, er hva du allerede har. Norsk rett har i dag krav om advarsel i kredittreklame. Norsk rett har også angrerett og plikt til kredittvurdering. Flere av kravene i direktivet er altså ikke fremmede her.

Dette må du passe på

  • Datoene i direktivet gjelder EU, ikke automatisk Norge.
  • Et vedtak i EU er ikke det samme som en norsk lov.
  • Rentetaket er ikke tallfestet, verken i EU eller her.
  • Delbetaling som ser gratis ut, kan likevel være kreditt.
  • Angreretten hjelper deg lite hvis du ikke kjenner fristen.

Fordeler og ulemper

Fordeler for deg som låner

  • Advarsel i all kredittreklame, ikke bare i noen annonser.
  • Rett til at et menneske ser på en automatisert vurdering.
  • Klar frist på 14 dager, med lang reservefrist hvis vilkår mangler.
  • Tak på hva tidlig nedbetaling kan koste deg.
  • Plikt for banken til å henvise deg til gjeldsrådgivning.

Det direktivet ikke løser

  • Ingen felles grense for hvor høy renten kan være.
  • Reglene tas først i bruk fra 20. november 2026.
  • Norsk gjennomføringsdato er ikke publisert.
  • Små betalingsutsettelser under 50 dager faller fortsatt utenfor.
  • Lån over 100 000 euro er ikke omfattet.

Hva skjer videre

Tre datoer er verdt å merke seg. Landene skal rapportere sine pristiltak innen 20. november 2026. Kommisjonen offentliggjør oversikten innen 20. november 2027.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten skal levere en rapport innen 20. november 2029. Rapporten skal vurdere om tiltakene faktisk virker. Den skal også peke ut beste praksis for hvordan tak settes.

Kommisjonen skal i tillegg se på gjeldsrådgivning. Den rapporten kommer innen 20. november 2028.

Vår vurdering

Det sterkeste i direktivet er ikke rentetaket. Det er kravene til hvordan en søknad behandles.

Retten til menneskelig vurdering treffer noe som faktisk har endret seg. Stadig flere lånesøknader avgjøres av en modell på sekunder. At du kan kreve en forklaring, er en reell endring.

Rentetaket er svakere enn overskriftene antyder. Landene må gjøre noe, men de velger selv hva. Fristen for å vurdere effekten er satt til 2029.

For deg som leser dette nå, endrer ingenting seg i dag. Reglene tas i bruk i EU fra november 2026. Når de kommer til Norge, vet vi ikke.

Vårt råd

Ikke vent på nye regler for å sammenligne. Effektiv rente og totalbeløp står allerede i tilbudene du får. Angrerett og rett til å betale ned tidlig har du også i dag.

Ofte stilte spørsmål

Når gjelder de nye reglene?

EU-landene skal vedta reglene innen 20. november 2025. De skal tas i bruk fra 20. november 2026.

Det er den siste datoen som betyr noe for deg som kunde.

Gjelder dette i Norge?

Ikke ennå. Direktivet er vedtatt i EU, og Norge er ikke EU-medlem.

Slike regler kommer normalt inn gjennom EØS-avtalen. Regjeringen har ikke publisert noen dato for norsk gjennomføring, og vi oppgir derfor ingen.

Blir det et tak på renten?

Landene får plikt til å innføre tiltak mot urimelig høye kostnader. Tak er nevnt som et eksempel på et slikt tiltak.

Direktivet setter ingen felles grense i prosent. Hvert land bestemmer selv hvordan taket skal se ut.

Gjelder reglene kjøp nå, betal senere?

Ofte ja. Betalingsutsettelse fra selgeren er bare unntatt på strenge vilkår.

Kjøpet må være uten renter og gebyrer, uten tredjepart, og gjort opp innen 50 dager. For store nettbutikker er unntaket enda snevrere.

Hva koster det å betale ned lånet tidlig?

Du har alltid rett til å betale ned før tiden. Totalkostnaden skal da settes ned.

Kredittgiveren kan kreve kompensasjon innenfor et tak. Taket er 1 prosent når det er mer enn ett år igjen, ellers 0,5 prosent.

Hvor lang er angrefristen egentlig?

Hovedregelen er 14 kalenderdager. Fristen løper fra avtalen eller fra du fikk vilkårene.

Har du aldri fått vilkårene, er fristen 12 måneder og 14 dager. Du må betale tilbake hovedstol og renter innen 30 dager.

Kilder